Bekymringer ved ny fraværsgrense
Kloke ord fra rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben VGS.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vedtok i fjor at det skal innføres ny fraværsgrense fra høsten 2016. Formålet med forskriftsendringen er “å forhindre skulk” blant elever på videregående skole.
Det er ikke vanskelig å være enig i at fraværet i videregående skole er for høyt. Under høringen våren 2015 var det også flertall for innføring av en fraværsgrense. Dette flertallet ønsket en mildere grense, som eksempelvis Utdanningsforbundets forslag om grense på 15 %. Elevorganisasjonen (EO) ble ikke lyttet til. De ønsket ingen fraværsgrense og viser til hvordan en slik grense kan ramme det de kaller vanskeligstilt ungdom. EO tar opp en svært viktig side ved innføringen av den nye loven, og vi burde lytte.
Skulk vs. skolevegring
I Kubens høringssvar våren 2015 støttet også vi å innføre en fraværsgrense på 15 %, med mulighet for flere unntak enn bare helsemessige årsaker. Vi skrev blant annet:
Det bør være en…
View original post 1,556 more words
Å sette ord på kunnskapen 2
Et av mine store handikap som matematikklærer er mitt ønske om å hjelpe og å hjelpe effektivt. Hvis en elev sliter med en oppgave vil jeg hjelpe eleven raskest mulig, i den tro at eleven opplever mestring og motivasjon til å ta fatt på de neste oppgavene som er nesten identiske. Det tok meg noen år å lære meg å styre denne trangen.
Å nekte å hjelpe
Hvem hjelper jeg egentlig ved å løpe rundt i klasserommet og vise enkeltelever hvordan de skal løse en bestemt oppgave? Poenget med matematikkfaget er ikke at flest mulig elever har løst flest mulig oppgaver, men at flest mulig har lært seg å tenke matematisk. For at de skal tenke matematisk må vi tillate at de får tid til å tenke, og til og med tørre å gi elevene avslag når de ønsker hjelp.
Dette var tanken da jeg tok over klassen jeg har nå, i fjor. Likevel fikk det ikke ønsket effekt. Elevene ble frustrerte om de ikke fikk øyeblikkelig hjelp, og enkelte ga bare opp. De fikk selvfølgelig hjelp etter hvert, men mange mistet motivasjonen lenge før de hadde tenkt nøye over problemet.
Elevressurser
Jeg var så heldig at jeg har en relativt stor andel elever som er både motiverte og dyktige på matematisk tenking. Disse elevene trivdes veldig godt med at de ikke fikk umiddelbar hjelp, og diskuterte ofte oppgavene seg imellom, uoppfordret. De fant ofte frem til gode løsningsstrategier som ga de riktig svar, men de brukte veldig dagligdagse uttrykk.
Det jeg deretter gjorde er langt fra revolusjonerende, men jeg er likevel overrasket over effekten det har hatt den korte tiden jeg har praktisert dette. Jeg rekrutterte de selvgående elevene som hjelpelærere, men presiserte at jeg ønsket at de skulle ha et fokus på å bruke vitenskapelige begrep. For meg var det viktig at de lærte å sette ord på kunnskapen de satt inne med, og ikke bare kunne anvende den.
Resten av klassen ble også gjort oppmerksom på at jeg brukte medelever som en ressurs i klasserommet. De fikk beskjed om at de måtte spørre så mye de ville om hjelp, på den betingelsen at de deltok aktivt i samtalen med eleven som hjalp de.
Innimellom sporer elevene likevel av, og da er det min jobb å få de på riktig spor igjen.
Resultatet
Resultatet ble overveldende. Jeg har aldri hatt en klasse der de har snakket så mye matematikk som denne klassen. Motivasjonen hos mange elever steg også, og løsningsstrategiene har vært mange.
Etter hvert tok jeg i bruk flere og flere elever som hjelpelærere, gjerne på sparket midt i timen om jeg visste eleven var trygg nok, og nå har alle elevene i klassen fått vise hva de kan for minst en medelev.
Min rolle er blitt mer som en klasseromsadministrator der jeg har oversikt over hvem som kan hva, og peker ut riktig person til riktig problem om noen behøver hjelp. Elevene gir uttrykk for at de opplever det som en anerkjennelse at jeg forteller medelevene deres at de kan hjelpe de, og de aller fleste elevene får hjelpen de BEHØVER – i motsetning til at noen få elever får den hjelpen de VILLE ha. Og alle elevene snakker matematikk.
Å sette ord på kunnskapen
Blogg i naturfagsundervisningen
Jeg startet opp et prosjekt i fjor der jeg delte elevene opp i grupper som skulle dele det som skjedde i realfagene undervisningen med omverdenen gjennom bloggskriving. Planen var at elevene skulle fortelle foreldrene hva de lærer om i realfagene, og på denne måten bedre skole-hjemsamarbeidet. Det vi fikk ut av denne oppgaven var likevel så mye mer.
En av de viktigste oppgavene jeg har er å sørge for at elevene får et eierforhold til kunnskapen sin, slik at de kan få en bedre forståelse av det de lærer. For å få dette eierforholdet må kunnskapen bearbeides. En av måtene man kan gjøre dette på er gjennom å skrive ned hva man har lært, men å motivere ungdom til å skrive er ikke alltid like lett. Slik var det også med bloggskrivingen. Spesielt guttene var skeptiske, men det snudde i løpet av en time
Før timen: “Dette er dritkjedelig!”
Etter timen: “Kan vi fortsette hjemme?”
Utbytte
Fra å være et prosjekt for å vise hjemmet hva som skjer på skolen ser bloggen nå ut til å bli et undervisningsopplegg der elevene setter ord på egen kunnskap, reflekterer rundt egen læring og deler sin oppfatning av undervisningen som skjer i og utenfor klasserommet med hverandre og omverdenen. Skrivingen blir naturlig differensiert (og elever med lese-/skrivevansker kan videoblogge), motivasjonen for å skrive har steget til uante høyder og de må ta i bruk alle de grunnleggende ferdighetene for å løse blogginnleggsoppgavene jeg gir de. Elevene kan skrive individuelt, samarbeide om et innlegg eller samskrive på samme dokument gjennom en sharepoint.
Resultat
Elevene har selv fått bestemme om de ønsker å dele bloggen eller om den skal være privat. Alle har fått samtykke til å dele bilder på nettet fra foresatte, som ligger i elevmappene. Her er noen av bloggene som ligger offentlig:
Science and Math of the Universe
Vurdering
Jeg får også et vurderingsgrunnlag som en vanlig prøve ikke kan gi meg. Elevene setter ord på egen kunnskap på en måte jeg ikke har sett tidligere. Tidvis uryddig og mangelfull, men jeg får også muligheten til å se utviklingen fra innlegg til innlegg og se om elevene kan trekke sammenhenger mellom det jeg lærer de. Elevene vet at jeg ikke setter karakter på blogginnleggene, noe som gjør terskelen for å skrive mye lavere, men de vet også at alt som skrives på bloggen er en del av vurderingen. På denne måten får jeg et bredt grunnlag for å kunne gi en rettferdig sluttvurdering innen de forskjellige kompetansemålene.
I tillegg kan eleven gå hjem, uansett sluttkarakter, og stolt vise frem bloggen, og si “se hva jeg har laget. Se hva jeg kan!”
Adaptiv læring og læringsanalyse for raskere og bedre læring.
Dette er en ikke-redigert utgave av en kort artikkel som kommer i et tidsskrift til høsten. Den gir en kort innføring i hva læringsanalyse og adaptiv læring handler om.
Introduksjon
Tenk om alle bøker, aviser og tidsskrifter du har lest kunne ”lagre” blikket ditt. Om de ”visste” hvor lang tid du brukte på hver artikkel, hver side, hvert avsnitt, hva du hoppet over og hva du leste om igjen. Og tenk deg at denne informasjonen ble lagret for alle lesere, og at den var tilgjengelig for forfatterne og forlagene. Da kunne en finne ut hva vi likte og ikke likte å lese, hva vi skjønte fort og hva vi måtte lese mange ganger før vi forsto det. Dette er hva som skjer når vi leser i digitale medier. Da skapes det en stor mengde enormt detaljerte data som kan brukes til å analysere læringsmønstre og læringsutbytte. Analyser av slike ”stordata”…
View original post 1,829 more words
NKUL med Howard Rheingold
NKUL er over for i år, og digitallærerbloggerne har startet oppsummeringsarbeidet. Det er alltid spennende å lese om hva andre deltakere har hørt, diskutert og tenkt under disse tre spennende dagene. I år er jeg ekstra interessert i hva andre har sett og hørt, da jeg knapt har fått med meg noen foredrag i det hele tatt, utover de jeg holdt eller bidro i selv. Sammen med kollega Inger Langseth brukte jeg nemlig det meste av tiden på å være vertskap for Howard Rheingold. Og det ble naturligvis noen fantastiske dager, som jeg gjerne deler litt fra.
Krokan og Rheingold og I foran Trondheims vakreste bygning.
På nettsida si skriver Howard om seg selv at han “plugged my computer into my telephone in 1983 and got sucked into the net”. Det er ikke helt sant. Eller, at han ble sugd inn i nettet betyr i hvert fall ikke at han…
View original post 686 more words
Vi vet hvor vi vil, men hvordan kommer vi dit?
Etter en dag fyllt av husvask og klesvask og handling, etterfulgt av tåredryppende episoder av Grey’s anatomy streamet fra en sikkert tvilsom nettside, begynner roen å senke seg etter tre dager på NKUL i Trondheim.
Den overflatiske refleksjonen:
NKUL viser hva som rører seg i den litt fremoverlente delen av skolen. Jeg er der. Jeg har vært der lenge. Jeg ser og hører lite som for meg er revolusjonerende. NKUL vel så mye en viktig møtearena, et vedlikehold av et nettverk som har vært uhyre viktig for meg i min lærerkarriere. Jeg tror min ivrige meningsmotstander på Twitter Åge Hvitstein har ganske rett i at konferanser som NKUL er for “menigheten”. De naive entusiastene. Det er mange av dem der. Av oss. Men det er jo ikke vi som burde være der, med unntak av på podiet, som formidlere av glimt av en fremtidig skole. De som burde være…
View original post 750 more words
Første skoledag
Første skoledag er gjennomført, og spente 8.-klassinger har brukt dagen på å bli kjent med hverandre og motta store mengder informasjon. For at elevene skulle bli mer kjent med hverandre, og lære seg nye navn og interesser, startet vi med et håndintervju, der de skulle intervjue personen de satt sammen og deretter presentere denne personen. På denne måten fikk alle både presentere og bli presentert, og det var ikke så farlig å snakke om seg selv.
Senere på dagen satte vi i gang med sommerbingo. Elevene skulle finne så mange som mulig i klassen som hadde gjort forskjellige ting i sommer, uten å framheve sosiokulturelle forskjeller. Eksempler på hva elevene skulle finne var noen som var blitt solbrent i sommer, noen som hadde lært noe nytt, stukket av veps, osv.
Foreldrene
I tillegg til spente elever var det også en del spente foreldre, men på ungdomstrinnet kan ikke foreldrene være til stede på samme måte som i 1. klasse. Tidligere erfaringer sier at elevene generelt ikke forteller så mye om skoledagen når de kommer hjem, og derfor forblir disse spente foreldrene ofte i mørket angående hva som har skjedd på skolen.
Jeg har derfor bestemt meg for å videreføre fjorårets satsing på mYouTime på en ny måte. I fjor brukte jeg mYouTime hovedsaklig til P2P-learning og flipped classroom, men i år skal jeg i tillegg prøve å fremme skole-hjem samarbeid. Alle foreldrene har fått tilbud om en foreldrebruker, der de kan motta bilder, tekst, video og/eller lydklipp som jeg velger å sende til en lukket foreldregruppe. Disse mYouTimes kommer opp på telefonen deres, og “forsvinner” over i arkivet når de er sett gjennom. I løpet av skoledagen brukte jeg 3 minutter 2 ganger på å lage og sende ut 2 mYouTimes til foreldrene der jeg viste hva elevene hadde gjort. I tillegg fikk de timeplanen med spørsmål på slutten om hvilke dager elevene trengte gymtøy.
Første side av dagens to mYouTimes.
Før publiseringen av første mYouTime hadde 7 foreldre meldt seg på. Noen timer etterpå har 25 meldt seg på. Foreldre snakker sammen og blir oppriktig glade for å få et innblikk i elevenes skoledag.
Skoleåret har startet – bloggpausen er over
Da er sommeren offisielt over, og jeg tar fatt på et år som for min del kommer til å bli svært travelt og fylt med krevende utfordringer.
Skoleåret 2014/15 skal jeg skrive masteroppgave i matematikkdidaktikk. Dette kommer i tillegg til lærerjobben på Kjeller skole og oppgavene mine hos Mattemestern (og forhåpentligvis noen småprosjekter til). Planen for masteroppgaven begynner heldigvis å ta form, og til tross for at det kommer til å bli mye jobb med selve skrivingen, har jeg god tro på at dette kommer til å gå strålende.
Det jeg derimot ser på som den største utfordringen dette året er at jeg skal være naturfagslærer igjen, etter et par års pause. Jeg har ikke tenkt spesielt på dette faget de siste årene, og føler meg ikke bestandig på trygg grunn innen dette feltet.
Jeg hadde derfor blitt svært glad for alle tips til nettressurser, gjesteforelesere, forsøk, ekskursjoner m.m.
Nyttårsforsett
Etter å ha jobbet i noen år (ikke mange, men likevel “noen”) som matematikklærer på ungdomstrinnet, begynner jeg å gjøre meg opp noen meninger om hva vi gjør bra, og hva vi dessverre gjør feil. Inkludert meg selv.
Etter å ha tenkt gjennom min egen undervisning de første årene etter at jeg gikk ut av lærerutdanningen, der jeg hadde mer enn nok med å sette meg inn i rutiner og å få erfaring som klasseleder, skrev jeg ned noen punkter som jeg så på som utfordringer for at elevene skulle lære matematikk.
Det første punktet jeg skrev ned var at elevene ikke ser nytteverdien i det de lærer.
Hvorfor er det slik at et av de mest praktiske fagene vi har, matematikken, så ofte undervises som teoretisk tavleundervisning? Selv er jeg veldig glad i å bruke tavla. Jeg tegner, forklarer, snakker, viser animasjoner og bilder, og føler ofte at jeg har forklart godt det som var målet med dagens leksjon. Men nådde jeg fram?
Ikke til alle.
Ofte fikk jeg spørsmål om hva vi skal bruke det jeg prøvde å lære bort til, og det er ikke alltid at det er like lett å forklare, eller komme opp med eksempler helt på sparket. Jeg begynte derfor å undersøke på forhånd hva hvert tema kan brukes til, og prøve å sørge for at jeg kunne svare både de som var praktiskorienterte, og de som var mer teoretiske.
Men når jeg nå har kommet så langt at jeg som regel vet hvilke praktiske bruksområder de enkelte temaene innen matematikken har, hjelper dette elevene? Er det ikke fremdeles bare teori? Hjelper det mine elever å se nytteverdien av matematikken ved at jeg forteller hva nytteverdien er? Dessverre blir det bare slik at jeg prakker på de mer teori. Å fortelle elevene at de kan ha bruk for pytagoras’ læresetning om de skal jobbe som snekkere hjelper ikke elevene om de ikke får prøvd det ut selv.
Et av mine mål for dette skoleåret vil derfor være å prøve å gjøre noe praktisk med hvert tema vi skal ha. En kjempeutfordring i dagens skole, der vi lærere dessverre har alt for liten tid til planlegging av undervisning. Derfor blir jeg veldig glad om noen har tips til oppgaver.
Å gjøre utskjæringer i både barken og veden – om god skoleledelse
Å lede en skole er en utfordrende oppgave av mange grunner. Administrative oppgaver spiser av tiden som burde brukes til pedagogisk ledelse (ikke ulikt slik papirmølla gjør det for lærere). Lærere er selv ledere av læringsarbeid i klasserommet, og mange av dem tar med seg lederegenskapene sine også ut av klasserommet – på godt og vondt. Skoleledere står i en mellomlederposisjon, samtidig som de står ansvarlige for sin skole. Pålegg kan komme fra statlig eller kommunalt hold, og samtidig har lærerne sine meninger om hvor veien bør gå videre. Man sitter altså ofte mellom barken og veden, men Kathrine W. Sæther sa det fint her en dag:
Så hvordan skal man kunne benytte seg av kvaliteten i både barken og veden, og i tillegg sette sine merker i begge?
Skoleleder heller enn bedriftsleder
En god skoleleder bør være en god lærer, med klare pedagogiske tanker, og evnen til å få lærere –…
View original post 1,294 more words
Mattesnakk 
Recent Comments